Leangenbukten-Oscarsborg

Med en signatur ble jeg reder! Til verdens fineste båt. Det ble nok en følelsesladet avskjed for den tidligere eieren. Jeg lovte å ta godt vare på skuta. Sergei mønstret på for å hjelpe meg å seile henne hjem. Båten ble kjøpt uten motor og fulle av pågangsmot satte Sergei og meg seil i den svake brisen. Det var Kristi himmelfart og mange båter på fjorden. Vi nøt denne stunden med vind i seilene og en sol som varmet. Skulle ikke vare lenge. I løpet av minutter mørknet himmelen og kulingvarsel for indre
Oslofjord ble utstedt på vhfen. Vi fikk det travelt med å reve storseilet. Uvant med rullebom, men Sergei hadde full kontroll, heldigvis, for rundt oss lå båter skinnflate.

 Flere maydays på vhf, det var redningsaksjoner og søk, et med tragisk utfall dessverre. Resten av dagen bar preg av mye vind rett imot, etterfulgt av ingen vind og regn. Masse regn. Vi hadde lite progresjon sørover, men kom oss etterhvert ned til Drøbakssundet hvor vi stiftet bekjentskap med Chatellet. Lang dag, ytre og indre påkjenninger, lavt blodsukker og en rekke andre unnskyldninger for generaltabben som medførte at vi stod bom fast på undervannsmuren. Vi måtte ha hjelp til å komme av. Redningsskøyten var innen synsvidde, så jeg ringte dem opp og de kom og dro oss av og hjalp oss inn til Oscarsborg. Not a proud moment. Piloterror! Fiskesuppen smakte fortreffelig og tiltross var det godt å være underveis.